Hele idrettsbevegelsen ble hardt rammet av koronapandemien og har i 2022 jobbet med å komme tilbake til samme nivå som før pandemien, når det gjelder aktivitet og medlemskap. Det er spesielt viktig å merke seg endringen i frivillighet, både når det gjelder omfang og innretning. Utviklingen av frivilligheten i idretten blir et premiss for arbeidet i norsk idrett fremover. Endret frivillighet, og endrede idretts- og aktivitetsvaner kan få konsekvenser for hvordan idrettsorganisasjonen må forholde seg til sine medlemmer fremover. Vi ser allerede nå at antall aktive og medlemmer ikke vil være tilbake på 2019-nivå i 2022. Etterdønningene etter pandemien vil være merkbar i idretten også i 2023 og i påfølgende år.
Arbeidet med å sørge for at hele idrettsbevegelsen skal bli mer bærekraftig vil bare forsterkes. Bærekraftig utvikling skal gjennomsyre hele organisasjonen, noe som kan medføre endrede prioriteringer i årene fremover.
Målet med digitaliseringsarbeidet er rasjonaliseringsgevinster for hele organisasjonen, men det vil fortsatt være slik at effektene av digitalisering vil synes i ytterste ledd, mens sentralleddene i organisasjonen vil måtte bære kostnadene. Det er likevel et mål at disse kostnadene vil reduseres fremover gjennom en mulig inntektsøkning.
Merkostnadene til pensjon for alle som tidligere var omfattet av Statens pensjonskasse, vil videreføres i årene fremover. Dette må idrettsorganisasjonene ta hensyn til i egne budsjetter.
Satsingen på kompetanse- og utviklingstiltak overfor idrettslag som prioriteres i 2023, vil fortsette i årene som kommer.
Idrettens eget arbeid med mangfold og inkludering vil måtte fortsette også etter at det målrettede arbeidet gjennom «Krafttaket» opphører. Dette kan få budsjettkonsekvenser, avhengig av omfang og innretning.
Idrettens nye program for perioden 2023-2027 – Idretten vil! – med medfølgende strategier, vil få konsekvens for prioriteringene i 2024-2027.