Tilbake til idretten

Idrettsorganisasjonen er bekymret for frafallet og for de negative konsekvensene pandemien har hatt for livslang idrettsdeltakelse. Norsk idrett har hatt en positiv utvikling i antall medlemskap i ordinære idrettslag over flere år, men i 2020 falt medlems- og aktivitetstallet kraftig grunnet koronapandemien. Tallene for 2021 viser positive tendenser, men norsk idrett har fortsatt en nedgang på nær 148 000 medlemmer siden 2019. 

⮑ Nøkkeltall for norsk idrett i 2021 (idrettsforbundet.no)

Vårt hovedmål er å gjenreise idretten og komme tilbake til medlems- og aktivitetstall på 2019-nivå i løpet av 2023. For å oppnå dette må norsk idrett arbeide med å utvikle og gjøre det enklere å være idrettslag, og å tilføre tilstrekkelig kompetanse blant trenere og ledere. Det vil kunne bidra til mer organisert idrettsaktivitet med god kvalitet for barn, unge og voksne. Norsk idrett skal støtte idrettslagene, slik at de har idrettstilbud som er attraktive både for tidligere og nye medlemmer. Norsk idrett skal jobbe for at antall kompetansetiltak kommer tilbake til 2019-nivå, og at en større andel av kompetanseutviklingen skjer digitalt.

Rekruttering av frivillige og tillitsvalgte henger tett sammen med å ha solide og veldrevne organisasjonsledd. Idrettsorganisasjonen må fortsette aktivt å rekruttere frivillige til idrettslagene. Det er lettere å påta seg verv i et idrettslag eller å melde seg til dugnad dersom det er tydelig hva man skal gjøre i rollen eller oppgaven. Gode digitale løsninger som gjør arbeidsbelastningen knyttet til et frivillig verv lavere, senker terskelen for deltakelse ytterligere. Dette kan også bidra til at flere frivillige blir med lengre.

Idrettsglede for alle

Selv om idretten i Norge omfatter en stor andel av befolkningen, er det fortsatt behov for en betydelig innsats for å nå målet om at idrettens deltakere skal speile befolkningen. Idretten er en av samfunnets viktigste integreringsarenaer. Gjennom den store oppslutningen om barne- og ungdomsidrett skaper idretten fellesskap på tvers av kjønn, etnisitet, seksuell orientering, landbakgrunn, funksjonsevne og hudfarge.

Krafttak for mangfold ble igangsatt i 2022. Prosjektet bygger på forskningsbasert kunnskap og skal på denne måten bidra til å systematisere og styrke idrettens arbeid med mangfold og inkludering. Klare definerte mål, tydelig ansvarsfordeling og forankring i alle ledd av idrettsorganisasjonen er vektlagt. Dette arbeidet vil fortsette i 2023.

For å bedre kjønnsbalansen i hele norsk idrett vedtok idrettsstyret et planmessig og strategisk arbeid der man vil utfordre organisasjonen til å få fram flere kvinnelige ledere. Idrettsstyret har en ambisjon om at denne prosenten skal økes til 40 prosent i 2023. I 2019 var kvinneandelen toppledere samlet for idrettskretser og særforbund på 10,6 prosent. Målinger våren 2022 viser at vi er på god vei og at arbeidet har båret frukter. Vi kan registrere at kvinneandelen styreledere hos idrettskretser har økt fra 18,2 prosent til 45,5 prosent per 1. juli 2022. For særforbundspresidenter er tilsvarende tall 20 prosent i 2021 og 25,5 prosent per 1. juli 2022.

I kommende periode er målet ytterligere å øke tiltak og aktiviteter i særforbund og idrettskretser for å fortsette veien mot våre mål for kjønnsbalanse i lederposisjonene på alle områder, også for trenere og dommere. Gjennom bred involvering på politisk og administrativt nivå skal dette nå settes på agendaen i alle særforbund og idrettskretser.

Norsk idrett har utarbeidet strategien “Én idrett – like muligheter” som legger føringer for hvordan idretten skal jobbe med paraidrett i årene framover, både i bredde og topp. Paraidretten skal bli mer synlig i norsk idrett og i samfunnet. Det skal bygges sterke lokale klubbmiljøer som rekrutterer flere aktive medlemmer, tilbyr et livslangt løp i idretten for alle målgrupper og rekrutterer flere mennesker med nedsatt funksjonsevne som trenere, ledere og tillitsvalgte. Det vil være sentralorganisasjonen – NIF sentralt, særforbund og idrettskretser – som vil måtte være pådrivere både når det gjelder rekruttering, utvikling og understøttelse av tiltakene i idrettslagene.

For å kunne skape idrettsglede for alle, må alle få muligheten til å delta. Norsk idrett har lenge jobbet for å senke egne kostnader og hindre at økonomi blir en barriere for idrettsdeltakelse, spesielt blant barn og ungdom. Den generelle prisveksten i samfunnet og den store økningen i strømkostnader fører til at flere familier og idrettslag får utfordrende hverdager. Arbeidet med å redusere økonomi som barriere, kan derfor bli ekstra utfordrende i 2023 og idrettsorganisasjonens arbeid, i nært samarbeid med lokale myndigheter, vil forsterkes i 2023.

Livslang deltakelse i idretten forutsetter at idretten er inkluderende og fri for handlinger og strukturer som fører til at medlemmer ekskluderes gjennom diskriminering, trakassering, vold eller utrygghet. Tiltak for å styrke kompetanse på dette feltet og å sørge for at uønsket atferd får tydelige konsekvenser, er viktig for å sikre deltakelse og trivsel over tid.

Mitt varsel er et digitalt system for varsling som ble lansert i 2021, og implementeringen startet i 2022. Sammen med kunnskapstiltak om varsling, veiledning og bistand i å løfte saker til idrettens doms- og appellutvalg, vil dette kunne gi idrettslag den støtten, verktøyene og kompetansen de trenger for å reagere på uønsket atferd.

Fra 2021 har NIF et tilbud om digital løsning for registrering av politiattest, og i april 2022 vedtok idrettsstyret at en digital politiattestordning må på plass, der NIF i sine register har oversikt over alle med roller som skal ha politiattest. En slik ordning vil gjøre idrettslagenes arbeid med sjekk av politiattest mye enklere. I 2023 må de digitale løsningene videreutvikles, parallelt med at antallet politiattester som er registrert digitalt må økes betydelig. I en overgangsperiode vil dette kreve en stor innsats både fra NIF sentralt og fra organisasjonsleddene.

Klubb-, organisasjons- og kompetanseutvikling

Hele organisasjonen peker på kompetanse og oppsøkende virksomhet som de viktigste virkemidlene for å styrke idrettslagene og å hente tilbake medlemmer, aktive og frivillige i kommende år. Å styrke idrettslagene er helt essensielt både for å komme tilbake til situasjonen før korona, og for å tiltrekke oss nye medlemmer, aktive og frivillige. NIF, særforbund og idrettskretser må styrkes i arbeidet med å utvikle og gjøre det enklere å være idrettslag, og i å videreutvikle kompetansen blant trenere og ledere ut fra idrettenes egenart og egne mål.

Idretten har vært rask til å omstille seg og tilby digitale kompetanseutviklingstiltak i stedet for og i tillegg til, de tradisjonelle «klasseromskursene» de siste par årene. Det er en generell utvikling i retning av at medlemmene ønsker korte og konsise kompetanseutviklingstiltak.

Som nøkkeltallsrapporten for 2021 viser, er det nå en positiv utvikling i antall gjennomførte kompetansetiltak og antall deltakere, etter en drastisk nedgang i 2020 sett opp mot tidligere år. Denne trenden må videreføres i 2023, ved å tilby alle idrettslag relevante kompetansetilbud gjennom særforbund og idrettskretser. Gjennom digital registrering skal kompetansetilbudene være lett tilgjengelige, og det skal bli enklere for idrettslagene og særforbundene å få oversikt over hvilken kompetanse som finnes i idrettslaget.

Idretten har vedtatt at obligatorisk trenerattest for arbeid med barn og ungdom skal innføres i tingperioden 2021–2023. Det innebærer at alle trenere for barn og ungdom, skal ha gjennomført det obligatoriske digitale kurset og ha trenerattest innen mai 2023. Dette vil ha prioritet første del av året. Det er utviklet en voksenversjon av trenerattest som vil innføres og iverksettes i 2023. Trenerattesten inneholder grunnleggende informasjon og kunnskap, og gir på en enkel måte alle trenere en god oversikt over de viktigste oppgavene som skal løses.

Det vil i 2023 også innføres en digital dommerattest for å sikre at norsk idrett gjennomfører konkurranser på en rettferdig og effektiv måte og i tråd med idrettens verdier. Det er besluttet at det skal utvikles felles kompetansekrav for å sikre at alle dommere er i stand til å utføre sin dommergjerning på samme gode måte.

For å nå disse målene må det kontinuerlig jobbes med å utvikle digitale «rolledata» slik at viktige funksjoner som bla dommere og trenere, registreres og oppdateres løpende i idrettens sentrale database.

Særforbundene og idrettskretsene samarbeider om fellesemner i trenerutdanningen på trener 1-nivå. Dette vil gjøre trenerutdanning mer tilgjengelig, og det blir enklere for trenere å få godskrevet fellesidrettslig kompetanse på tvers av ulike idretter. Dette skal gjøre det enklere for trenere som har engasjement i to eller flere idretter.

NIF sentralt skal sammen med særforbundene etablere rollen som trenerveileder, for å understøtte, utvikle og utfordre trenere på alle nivåer. 2022 er blitt brukt til å kartlegge og beskrive hva som finnes og gjøres på området per nå. 2023 skal brukes til å etablere kriterier og standarder som skal benyttes i det videre arbeidet.

Målet om å utvikle bedre idrettslag handler om å skape en velfungerende organisasjon. Det blir viktig å samle og strukturere informasjon og verktøy for å gjøre det lettere for idrettslag å forstå hvilke grunnleggende forventinger som stilles, og hvilke muligheter organisasjonen tilbyr for å utvikle enkeltpersoners kompetanse og for å utvikle idrettslagene. Digitale løsninger som Bedre klubb, skal avdekke styrker og svakheter i idrettslaget som det kan arbeides videre med. Dette skaper sterke og bærekraftige klubber som gir medlemmene et godt idrettstilbud.

Pandemien har forsterket utfordringene når det gjelder psykisk helse i samfunnet, spesielt når det gjelder ungdom. Deltakelse i idrett kan være et strukturerende virkemiddel i arbeidet med å jobbe for psykisk helse. Ett av utslagene av større utfordringer med psykisk helse i samfunnet, er en stor økning i henvendelser som gjelder spiseforstyrrelser, også til idrettens chattetjeneste og e-postkonto for henvendelser innenfor arbeidet med Sunn idrett.

I 2023 vil Sunn idrett særlig prioritere etablering og videreutvikling av et strukturert samarbeid for en sunnere idrett med flere særforbund. Det er et mål at flere trenere og andre støttespillere for idrettsungdom skal fullføre Sunn idretts e-læringskurs. Videre vil Sunn idrett jobbe for økt synlighet og bidra til økt kompetanse hos unge utøvere, foreldre og trenere i hele idretten.

Alle de ovennevnte prioriteringene vil være avhengige først og fremst av at spillemiddeltilskuddet øker med pris- og lønnsvekst, men en nødvendig forsterking av arbeidet i 2023 er avhengig av at det tilføres ekstra ressurser til hele idrettsorganisasjonen i tråd med det omsøkte beløpet på til sammen 50 millioner kroner til NIF sentralt, Olympiatoppen, til særforbundene og til barn-, ungdom og breddeidrett.