Dette er en ekstraordinær søknad som til tross for omfang, er nøktern vurdert opp mot behovet i 2023. Den prosentvise økningen fra i fjor er høy, men de reelle summene det søkes om er både realistiske – og nødvendige. I 2023 kreves i tillegg en ekstra innsats og ressurser for å få norsk idrett tilbake på nivået fra før pandemien.
En stor del av økningen det søkes om, skal dekke pris- og lønnsvekst det siste året. Å få innvilget dette vil være helt avgjørende for at idrettsorganisasjonen skal kunne levere på samme nivå fremover. Tidligere år har dette ikke blitt kompensert fullt ut, noe som i realiteten fører til at organisasjonen har et mindre handlingsrom. Når oppgavene i tillegg blir flere, er det svært utfordrende hvert år å måtte finne dekning innenfor egne budsjetter for å kompensere for lønns- og prisvekst.
Norges idrettsforbund ønsker å gjøre mer av det vi er gode til. Vi vil utføre våre kjerneoppgaver enda bedre og samtidig være en forutsigbar og god arbeidsgiver for alle som jobber hos oss. Vi må derfor både dekke inn kostnader til digitalisering som gjør kjerneoppgavene enklere og bedre, og dekke kostnadene til pensjon. Vi må også videreføre arbeidet med minst å komme tilbake til dit vi var før korona. Vi fikk 35 millioner kroner til dette gjennom idrettsstrategien i 2021, og pengene har vært benyttet i 2022.
Det er kostbart og krevende å få medlemmer, aktive og frivillige tilbake til idretten. Våre medlems- og aktivitetstall er gått tilbake fra der de var før pandemien. Ifølge Frivillighet Norge og fra Institutt for samfunnsforskning har frivilligheten generelt vært sterkt skadelidende av koronapandemien. Frivillige har forsvunnet også fra idretten. Det vil derfor være et overordnet mål for spillemidlene å bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Vi tror det er ekstra viktig med et særskilt og sterkt søkelys på å få de frivillige tilbake i 2023. Dette gjør at “tilbake til idretten” er vår aller viktigste prioritering for 2023.
Tiltakene som understøtter idrettslagenes arbeid med å beholde og re-rekruttere frivillige vil gi effekt, men kostnadene forblir sentralt både hos særforbund, idrettskretser og i NIF sentralt.
Både idrettskretser og særforbund har måttet bruke ressurser på å lære opp nye frivillige, eller bruke ansatte som alternativer til frivillige. Tilskuddet som kom fra regjeringens idrettsstrategi mot slutten av 2021, har hjulpet oss på veien tilbake, men vi trenger fortsatt å fokusere og bruke ressurser på dette fremover. I tillegg må særforbundene styrkes for å ha en trygg og god drift. Mange forbund har vært hardt rammet av nedstengningen både når det gjelder idrettslagenes aktivitet og landslagsaktiviteten.
Idrettens langtidsplan – Idretten vil! – slår fast at de to viktigste målene for hele norsk idrett i arbeidet mot visjonen Idrettsglede for alle, er «flere med – lenger» og «flere nye medaljer».
For å nå disse målene har Idrettstinget vedtatt fire strategiske satsingsområder for denne tingperioden. De fire er «livslang idrett», «bedre idrettslag», «flere og bedre idrettsanlegg» og «bedre toppidrett».
Alt dette er strategiske, flerårige satsinger som viser retning for det daglige arbeidet mot årlige prioriteringer og mål finansiert over spillemidlene til idrettsformål.
Uavhengig av langsiktige valgte prioriteringer og våre overordnede mål, kan ikke idretten ses isolert fra det samfunnet den er en del av. Idrettsbevegelsen skal arbeide for et bærekraftig samfunn gjennom selve idretten, og vi skal ta steget over i en stadig mer digital verden. Satsing på bærekraft og satsing på digitalisering må være – og er – overgripende hensyn å ta i vårt arbeid. Våre mål vil derfor støtte opp om FNs bærekraftmål.
Utviklingen av en felles plattform for innsikt og analyse vil være avgjørende for å øke hele idrettens innsikt blant annet i aktivitet, frafallstematikk og anleggsdekning. Sammen med bruk av felles grunndata og kontinuerlig oppdatering av systemene, vil dette gjøre oss bedre i stand til å iverksette riktige strategiske tiltak for å sikre at flest mulig blir med lengst mulig. I tillegg vil det bli enklere å finne idrettstilbud i ulike kommuner, identifisere og delta på ulike kompetansetilbud for frivillige og å være med som aktiv eller frivillig, på tvers av norsk idrett.
Nøkkelordet for norsk idrett er kontinuitet. Idretten må jobbe samlet i samme retning over tid om de overordnede målene skal nås. Det er den alminnelige kjernevirksomheten som både sikrer det daglige idrettstilbudet, og som gjør hele idretten gradvis bedre. Idrettslagene skaper det meste av sin egen økonomi på egenhånd, men spillemidlene gir særforbund, idrettskretser og NIF sentralt muligheten for forutsigbar og langsiktig understøttelse av idrettslagenes arbeid. De gir også muligheten til å styrke den kompetansen som organisasjonen etterspør innenfor verdiarbeid, HR, idrettspolitikk, juss og felles kompetansetiltak.
Som varslet i søknaden for 2022, har konsekvensene av koronapandemien ført til endrede idretts- og aktivitetsvaner som får konsekvenser for hvordan idrettsorganisasjonen må forholde seg til sine medlemmer. Dette medfører at man også i 2023 må jobbe for å få tilbake både aktivitet, medlemmer og frivillige til idrettslagene, noe som krever en ekstra satsning utover ordinær virksomhet.
Idrettsorganisasjonen utvikler seg innenfor de rammene som er til disposisjon. Skal organisasjonen levere på samme nivå som i 2022, må tildelingen på hver post økes minst tilsvarende pris- og lønnsvekst. En slik tildeling sikrer ikke noe annet enn at arbeidet finansiert over spillemidlene, blir videreført på samme nivå som i år, men gir forutsigbarhet og mulighet for å kunne prioritere kjernevirksomheten, som er det aller viktigste vi gjør.
Dersom idretten ikke får kompensert pris- og lønnsvekst, finnes det ikke noe handlingsrom og med det heller ingen mulighet til å kunne øke innsatsen der den trengs. En stor andel av ressursene er bundet opp, og på en slik måte at det ikke er gjort over natten å endre prioriteringene.
Det legges ikke opp til nye satsinger eller nye prioriteringer i 2023, men til et arbeid som forsterker det vi allerede er gode til og det vi har sagt vi skal gjennomføre. Av den grunn søker vi om totalt kr. 50 millioner til prioriteringene «tilbake til idretten» og «toppidrett». Det første punktet er delt i to, idrettsglede for alle og klubb-, organisasjons- og kompetanseutvikling. Dette er svært viktige virkemidler i det samlede arbeidet med å komme tilbake til idretten.
Enkle, effektive og gode løsninger er viktig for hele norsk idrett. Digitalisering er et viktig virkemiddel for å gjøre det enklere å drive og utvikle sterke og gode idrettslag. Å legge til rette for at det er enkelt å delta, sikre god kompetanse og sikkerhet rundt barn og unge, utnytte anleggene og redusere økonomiske barrierer er essensielt for å skape idrettsglede for alle og for å rekruttere og beholde medlemmer.
Kostnadene til digitalisering vil primært ligge i sentralleddet, mens effektene og gevinstene vil komme ute i idrettslagene. Eksempler på dette er digitale tjenester for medlems- og organisasjonsutvikling, styrking av internkontroll, terminlister og kampavvikling, lisens og honorarer, støtte for gjennomføring av trening og aktivitet.
Idrettslagene trekker i tillegg fram nytten av kursvirksomheten, digital hjelp med medlemshåndtering, politiattestordning og administrative verktøy. Det har fra 2021 til 2022 vært en økning på antall unike brukere i idrettens e-læringsportal fra 210 000 til nesten 290 000 brukere.
En økt grad av digitalisering legger også til rette for at det kan skapes nye inntektsstrømmer, primært til idrettslag og særforbund. Dette er en inntektsmulighet som ble varslet i fjorårets søknad, og som er begynt å få effekt, men som foreløpig ikke er stor nok til å dekke sentralleddenes kostnader til utvikling og daglig drift av de digitale tjenestene.
Både for særforbund, idrettskretser og NIF sentralt er pris- og lønnsvekst det viktigste argumentet for å styrke søknadssummen. Samtidig stilles det stadig høyere krav til tiltak og tjenester som ikke er direkte relatert til aktivitet. Eksempler kan være inkluderings- og mangfoldarbeid, kosthold og ernæring, arbeid mot diskriminering, trakassering og utenforskap også videre. Dette er arbeid som idretten prioriterer og må gjøre riktig, og gjøre bra, og derfor vil det være riktig å fortsatt gi dette arbeidet prioritet.