Postfordelingen

I Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen er det fastslått at post 1 er grunnstøtte med stor grad av frihet for mottakerorganisasjonen.

Post 1-midlene benyttes sammen med markeds- og finansinntekter til store deler av det arbeidet NIF sentralt og idrettskretsene utfører.

En stor del av økningen det søkes om, skal dekke pris- og lønnsvekst. Å få innvilget dette vil være helt avgjørende for at NIF sentralt og idrettskretsene skal kunne levere på samme nivå fremover. Kostnadene forbundet med pensjon øker også i 2023 og forplikter Norges idrettsforbund med omtrent 23 millioner kroner i året i årene fremover over Post 1 og Post 4. Dette er en betydelig kostnad som ikke lar seg endre på kort sikt. Over de siste to årene har NIF rasjonalisert og hentet inn disse kostnadene over ordinær drift. Det er sendt egen søknad om dekning av økningen i pensjonsforpliktelser, som vil ha stor betydning for hva organisasjonen klarer å levere i 2023. Pensjonsforpliktelsene utgjør 4 millioner kroner for idrettskretsene og 3 millioner kroner for NIF sentralt. Som figuren “Fordeling av post 1 midler” viser, er det lite handlingsrom innenfor Post 1. 35% går til fellestjenester som NIF leverer, 31% til NIF sentralt og 33% til idrettskretsene.

Det er også viktig å merke seg at resten av organisasjonen i større og større grad etterspør tjenester fra NIF sentralt. Juridiske tjenester, HR-tjenester, rådgivning innenfor samfunnskontakt og idrettspolitikk. Et styrket arbeid for en etisk og trygg idrett setter ytterligere press på ressursene som tildeles til NIF sentralt over post 1. Også idrettskretsenes organisasjonsarbeid får sterkere betydning i 2023, på grunn av større utveksling av tillitsvalgte, oppfølging med organisasjonsarbeid og generelt mindre robuste idrettslag.

Helårsvirkningen av påtalenemd vil føre til at kostnadene øker i 2023. Det er derfor lagt inn en økning på 2,5 millioner til dette formål.

For 2023 skal NIF sentralt og idrettskretsene fortsette arbeidet fra 2022. Det aller viktigste er å styrke arbeidet med å få aktive og frivillige tilbake til idretten. Det er derfor søkt om en styrking av Post 1 med 10 millioner kroner i 2023 til dette formål. Dette vil fordeles mellom NIF sentralt og idrettskretsene. Kompetanse- og organisasjonsutvikling vil være et svært viktig bidrag for å få aktive og frivillige tilbake til idretten, sammen med at utviklingen av fellestjenester vil fortsette. Videreutvikling av politiattest, trener- og dommerattest og oppfølging av parastrategien, mangfold og inkludering, Mitt varsel og Sunn idrett er viktige områder som prioriteres i 2023.

Det søkes om 165 millioner kroner til post 1.

I Meld. St. 26 (2011–2012) «Den norske idrettsmodellen» er det fastslått at post 2 er grunnstøtte til særforbund med stor grad av frihet for mottakerorganisasjonen. Særforbundene finansierer sitt arbeid i varierende grad også med inntekter fra samarbeidspartnere, finansinntekter og egengenererte inntekter.

En stor del av økningen det søkes om, skal dekke pris- og lønnsvekst. Å få innvilget dette vil være helt avgjørende for at særforbundene skal kunne levere på samme nivå fremover.

Særforbundene og deres medlemsorganisasjoner har kjent sterkest på bortfall i aktivitet, medlemskap og frivillighet. Forbundene er også de organisasjonsledd som gjennom innspill fra egen organisasjon, er best i stand til å jobbe på et overordnet nivå for å styrke frivilligheten og å få utøvere og medlemmer tilbake til idretten.

Særforbund står også for det meste av den planlagte utviklingen innenfor organisasjon, klubbutvikling og kompetanse, og er ansvarlige for sin egen toppidrettssatsning og landslagsaktivitet. Det langsiktige arbeidet med å skape toppidrettskulturer og å sørge for et målrettet og langsiktig arbeid innenfor idrettenes prestasjonsmiljøer, krever prioriteringer, ressurser og innsats.

Av den grunn foreslås det å øke post 2 innenfor de nye satsingene til disse formålene med til sammen 27 millioner kroner.

Det søkes om 326 millioner kroner til post 2.

Post 3: Barn-, ungdom og bredde

Målene med tilskuddet til post 3, barn, ungdom og bredde, er å bidra til

1. et godt aktivitetstilbud for barn (6–12 år) i idretten
2. et godt aktivitetstilbud for ungdom (13–19 år) i idretten
3. best mulige rammebetingelser for de lokale idrettslagene

Tilskuddet over post 3 sikrer at en andel av spillemidlene til idrettsorganisasjonen går direkte til aktivitetstiltak for barn, ungdom og bredde, slik at flere rekrutteres og beholdes i aktivitet i idrettsbevegelsen. Sentrale innsatsområder er

• trener- og lederutvikling
• aktivitetsutvikling
• klubbutvikling
• verdiarbeid

Midlene fordeles til bruk gjennom særforbundene, som henvender seg til ulike målgrupper og prioriterer ulike innsatsområder ut fra sin egenart og egne mål.

En dreining av tildelingspraksis i retning av dokumentert måloppnåelse, gjør det mulig å gi særforbundene stor grad av frihet til å velge hensiktsmessige virkemidler.

Det er et mål å bevare og utvikle Norges idrettsforbund som en medlemsbasert, frivillig organisasjon. Samtidig er det en utvikling i retning av at flere store idrettslag ansetter daglige ledere og sportslige ledere. Dette er ingen motsats til å skape et godt frivillig tilbud, men kan tvert imot understøtte idrettslagenes frivillighet. Ansatte tilrettelegger for enda mer frivillighet. Tilskuddet fra post 3 skal likevel ikke brukes til å bygge opp tunge sentrale administrasjoner eller til å lønne personell for å lede aktiviteten i idrettslagene. Når stimuleringstiltak og tidsbegrensede prosjekter avsluttes, skal de lokale tilbudene være bærekraftige og videreføres med kontinuitet for medlemmene. NIF sentralt vil derfor være opptatt av at særforbundene er tilbakeholdne med å benytte disse midlene til lønnsutgifter, annet enn til prosjektledelse, rådgiving og direkte oppfølging av underliggende ledd og stimuleringstiltak.

En andel av midlene kan avsettes til fellesprosjekter og til FoU-tiltak som utvikler og understøtter formålet med ordningen, forutsatt at dette er godt forankret hos forbundene.

Særforbundene, idrettskretsene og NIF sentralt samarbeider tett, blant annet om felles rammeverk og kurstilbud innenfor leder- og trenerutviklingen, klubbutvikling, felles veilederskolering og utveksling av ressurser. Det gir de små særidrettene de samme mulighetene for et helhetlig utdanningstilbud som de store særforbundene. Derved ivaretas mangfoldet i idretten.

Samarbeidsprosjektene innenfor kompetanseområdet finansieres over post 3-budsjettet, koordinert i NIF. Posten finansierer også barneidrettsforsikringen. Arbeidet med Sunn idrett er sammen med finansieringen over post 1, også delfinansiert her.

Hoveddelen av økningen det søkes om, skal dekke pris- og lønnsvekst. Å få innvilget dette vil være helt avgjørende for at særforbundene skal kunne levere på samme nivå fremover.

For å få aktive tilbake til idretten, er det essensielt å bidra med et godt idrettstilbud til barn og unge og best mulige rammevilkår for lokale idrettslag. Derfor søker vi om en økning på 3 millioner kroner på Post 3.

Statens mål for grunntilskuddet til toppidrett over post 4 er å

• sikre grunnlaget for en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing
• sikre bredde innenfor toppidretten

Spillemidlene sikrer finansiering av Olympiatoppens sentrale virksomhet (ledelse, Olympiatoppen-coacher, fag, trening, helse, FoU) og gir basisfinansieringen for Olympiatoppens regionale avdelinger. En betydelig del av midlene brukes til å styrke og støtte prioriterte særforbunds toppidrettssatsing og landslagsvirksomhet.

Toppidrettsutøvere med funksjonsnedsettelser er totalt integrert i Olympiatoppens helhetlige faglige arbeid, og har alle tilganger til Olympiatoppens faglige apparat.

Olympiatoppen skal sikre at felles innsikt og kunnskap fra toppidretten, gjennom erfaringer, kompetanse, beste praksis og nye ideer, kan foredles og distribueres mest og best mulig.

En stor del av økningen det søkes om, skal dekke pris- og lønnsvekst. Å få innvilget dette vil være helt avgjørende for at Olympiatoppen skal kunne levere på samme nivå fremover. Kostnadene forbundet med pensjon øker også i 2023. Dette er omtalt i egen søknad.

Det legges i tillegg inn en satsning på 10 millioner kroner for å styrke toppidrettsarbeidet i 2023. Dette vil bidra til å øke prosjektstøtte og fagressurser til landslagene, herunder både funksjonsfriske og para.

Det er store forskjeller særforbundene mellom når det gjelder finansiering fra kommersielle partnere. For å sikre bredde og mangfold i toppidretten er spillemidlene helt nødvendige. Det samme må sies når det gjelder å utvikle neste generasjons toppidrettsutøvere.

Olympiatoppen skal utfordre, støtte og kvalitetssikre særforbundenes toppidrettsarbeid. Dette arbeidet skal bygge på sterke fellesskap og prestasjonsmiljøer, og gjennom disse overføres verdigrunnlag, trenings- og prestasjonskultur til nye generasjoner utøvere og trenere.

Olympiatoppen støtter særforbundene gjennom fagressurser, utviklingsprosesser, prosjektmidler og utøverstipender. Tildelingene følger prinsippet «resultater først – deretter støtte». Innenfor begrensede rammer prioriteres idretter hvor landet har spesielle klimatiske og kulturelle forutsetninger for å lykkes, samt andre idretter som har utviklet en toppidrettskultur på høyt internasjonalt nivå.

Det stilles krav om et aktivt verdiarbeid hos de særforbundene som har avtale med Olympiatoppen, herunder tydelige krav til antidopingarbeidet. Det legges vekt på at en faglig og etisk sterk toppidrett med en god prestasjonskultur kan ha overføringsverdi til andre samfunnsområder.

Forberedelsene til de olympiske og paralympiske leker i Paris 2024 er i full gang. Det gjøres årlige avsetninger til kommende OL og PL. Det samme gjelder øvrige fellesidrettslige leker som Olympiatoppen har ansvaret for.